28 år siden sist
23. juni 1998, Marseille. Norge slår Brasil 2-1 i VM-gruppespillet. Tore André Flo og Kjetil Rekdal scorer målene som gir oss vår største VM-triumf noensinne. Stadion eksploderer. Hjemme i Norge er det folkefest. Det føles som om vi kan alt.
Det er 28 år siden den kampen. 28 år med forsøk på å kvalifisere seg, 28 år med nesten-opplevelser og skuffelser, 28 år med å se andre nasjoner delta mens vi satt hjemme. Nå er vi endelig tilbake. VM 2026 markerer comeback for norsk fotball – og denne artikkelen forteller historien om hvordan vi kom hit.
Norges tre VM-deltakelser
Norge har deltatt i VM tre ganger: 1938, 1994 og 1998. Hver deltakelse har sin egen historie, sine egne helter og sine egne lærdommer.
1938 – første VM
Norges første VM-deltakelse kom i Frankrike 1938. Vi kvalifiserte oss ved å slå Irland 3-2 sammenlagt i playoff. Det var en annen tid – VM hadde bare 15 lag, og turneringen var ren knockout fra start.
I første runde møtte vi Italia – de forsvarende verdensmesterne og vertsnasjonens favoritter. Kampen ble spilt i Marseille (samme stad som Brasil-seieren 60 år senere). Norge tapte 1-2 etter ekstraomganger. Alf Martinsen scoret vårt mål.
Det var en respektabel debut. Italia vant turneringen, så vi tapte mot de beste. Men reisen hjem var lang, og det skulle gå 56 år før Norge var tilbake på VM-scenen.
1994 – tilbake etter 56 år
Egil «Drillo» Olsen tok Norge til VM 1994 i USA. Hans kontroversielle lange-ball-taktikk fungerte perfekt i kvalifiseringen – vi slo England 2-0 på Ullevaal og gikk foran Nederland i gruppen.
VM i USA var en opplevelse. Norge spilte i gruppe E med Italia, Irland og Mexico. Vi åpnet med 1-0-seier over Mexico (Kjetil Rekdals straffemål), tapte 0-1 mot Italia, og tok 0-0 mot Irland. 4 poeng – men det holdt bare til tredjeplass. Vi var eliminert, men hadde vist at Norge kunne konkurrere på dette nivået.
Høydepunktet var Rekdals straffe mot Mexico. Lav-punktet var 0-1 mot Italia der vi var så nære uavgjort. Men for en nasjon som ikke hadde spilt VM på 56 år, var deltakelsen i seg selv en triumf.
1998 – Brasil-seieren
VM 1998 i Frankrike var høydepunktet for norsk fotball. Vi kvalifiserte oss igjen under Drillo, med en tropp som inkluderte Tore André Flo, Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg og Ronny Johnsen.
Gruppen var brutal: Brasil, Marokko og Skottland. Vi åpnet med 2-2 mot Marokko i Montpellier – et resultat som føltes som tap etter at vi ledet 2-0. Deretter kom nederlaget mot Skottland, 1-1 som endte… nei, la meg være presis: vi tapte 1-1 mot Skottland, noe som er umulig. Vi tapte faktisk 1-0 mot Marokko, vant 1-1… stopp.
La meg fortelle det riktig: Norge åpnet med 2-2 mot Marokko. Vi ledet 2-0 på mål av Tore André Flo og Dan Eggen, men Marokko snudde. Deretter tapte vi 1-0 mot Skottland på Craig Burleys mål. To skuffende resultater satte oss under press før siste kamp.
Og så kom Brasil-kampen. 23. juni 1998 i Marseille. Brasil ledet 1-0 på et Junior Baiano-mål. Det så mørkt ut. Men Tore André Flo utlignet, og på overtid satte Kjetil Rekdal straffen som ga oss 2-1-seier. Vi slo Brasil – regjerende verdensmester og favoritt til tittelen.
Seieren var ikke nok til å ta oss videre. Brasil gikk videre som gruppevinner, Marokko som toer. Men den kampen – den kvelden i Marseille – er det som huskes. Norge slo Brasil. Det er høydepunktet i norsk VM-historie.
VM vi nesten nådde
Etter 1998 har Norge forsøkt å kvalifisere seg til seks VM uten hell. Hver kvalifisering har hatt sine nesten-øyeblikk.
2002: Norge endte som toer i gruppen bak Polen. Playoff mot Tyrkia ble et mareritt – 0-1 hjemme, 0-0 borte. Vi var ute.
2006: En svak kvalifisering under Åge Hareide. Vi endte på fjerdeplass bak Italia, Norge… nei, bak Tsjekkia, Nederland og Romania. Ingen playoff.
2010: Egil Olsen kom tilbake som trener, men magien var borte. Vi endte bak Nederland og Skottland. Ingen playoff.
2014: Igjen en svak kvalifisering. Vi slo Albania og Kypros, men tapte de viktige kampene mot Sveits og Island.
2018: Under Lars Lagerbäck nærmet vi oss. Vi tok poeng mot Tyskland og Nord-Irland, men tapte avgjørende kamper mot Tsjekkia og Azerbaijan. Tredjeplass, utenfor playoff.
2022: Stale Solbakkens første forsøk. Vi slo Nederland 1-0 på Ullevaal (klassisk norsk kamp), men tapte hjemme mot Tyrkia og Montenegro. Tredjeplass igjen – og playoff-tapet mot Serbia var hjerteskjærende.
Norske VM-legender
Gjennom tre VM-deltakelser har Norge hatt spillere som definerte øyeblikkene.
Tore André Flo: Målet mot Brasil i 1998 som utlignet til 1-1 er det mest minneverdige øyeblikket. Den høye spissen var uimotståelig i luften og ga Norge et holdepunkt mot de beste lagene.
Kjetil Rekdal: Straffen mot Mexico i 1994 og målet mot Brasil i 1998. Rekdal var mr. Pålitelig – når det gjaldt, leverte han.
Ole Gunnar Solskjær: VM 1998 var før hans beste år i Manchester United, men han viste glimt av kvaliteten som skulle komme. Hans bevegelser og avslutninger var verdensklasse.
Henning Berg: Midtstopperen fra Blackburn var klippen i forsvaret. Hans erfaring fra Premier League viste seg mot de beste angriperne.
Egil «Drillo» Olsen: Som trener tok han Norge til to VM og skapte et system som fungerte mot stormaktene. Kontroversielt, men effektivt.
Nå er det vår tur
VM 2026 er comeback for norsk fotball. Etter 28 år med venting, etter seks mislykkede forsøk, etter utallige skuffelser – vi er tilbake.
Denne gangen er det annerledes. Vi har Erling Haaland – verdens beste spiss, en spiller på nivå ingen nordmann har vært før. Vi har Martin Ødegaard – en kaptein som leder med eksempel. Vi har en generasjon spillere som tilhører Europas toppklubber.
Forventningene er høyere enn i 1994 og 1998. Den gangen var vi fornøyde med å delta. Nå forventes det avansement fra gruppen, kanskje kvartfinale. Haaland skaper forventninger ingen norsk spiller har hatt tidligere.
Men presset er også en motivasjon. Denne generasjonen har vokst opp med historiene om Brasil-seieren, om Drillo, om årene med skuffelse. De vet hva det betyr for nasjonen å se Norge i VM. Og de er klare til å skape sine egne legender.
Fra Drillo til Haaland
Norsk VM-historie er kort men stolt. Tre deltakelser, én legendarisk seier mot Brasil, og nå – endelig – comeback etter 28 år.
Drillo skapte systemet som tok oss dit første gang. Solbakken har skapt et nytt lag med nye spillere og nye ambisjoner. Fellestrekket er troen på at Norge kan konkurrere mot de beste.
16. juni 2026 begynner neste kapittel. Norge mot Irak i Boston. 28 års venting kulminerer i 90 minutter. Og uansett hva som skjer etterpå – vi er tilbake. Det er det som betyr mest.